Vanlige feil ved festival- og konsertproduksjon, og hvordan du unngår dem

Å ta studiolyset med seg ut på scenen

Den vanligste feilen jeg ser hos deltakere som kommer fra studio, er at de bygger lyset som om scenen var et nyhetsbord. I studio styrer du alt: fargetemperatur, avstand, bakgrunn. På en konsertscene styrer scenelysdesigneren, og lyset skifter fra sang til sang. Wolframvarmt, kaldt blått og sterke røde flater kan komme etter hverandre i løpet av sekunder.

Når du ikke forstår dette, ender du med hudtoner som flyter mellom oransje og lilla, og med kameraer som ikke ser ut til å tilhøre samme sending. Det hjelper ikke å jage hvitbalansen under selve låten. Bedre er å snakke med lysbordet før sendingen og avtale hvilke bilder som må være stabile, for eksempel nærbildet av vokalisten.

Jeg ber alltid deltakerne gå gjennom lysplanen sammen med den som kjører lyset, og stille ett konkret spørsmål: hva er det mest ekstreme lysbildet i settet, og når kommer det?

• Be om lysplanen eller en liste over lysbilder før prøven
• Avtal et fast frontlys på artisten som kameraene kan stole på
• Sett hvitbalansen på et nøytralt bilde, ikke på en farget flate

For få prøver og for lite tid til kontrollrommet

På festival er tidsplanen stram, og lydprøven får ofte hele tidsvinduet. Mange deltakere antar at kameraene kan stilles inn mens bandet spiller. Resultatet er rotete bildeutsnitt i første låt, fokus som jakter og regissøren som roper kameranumre uten at noen vet hvem som har hvilket bilde.

Kamerateamet trenger egen prøvetid, selv om den er kort. Ti minutter med en stand-in på scenen gir deg det du trenger: fokus på ulike avstander, kontroll av zoomområdet og en sjekk av at intercom fungerer på alle plasser. Hvis du ikke får prøve, skriv ned hva du ikke har fått testet, og ta det med i planleggingen av de første bildene.

Det som koster mest tid på dagen, er det som ikke ble avklart kvelden før. Gå gjennom kamerafordelingen skriftlig: hvem tar totalbildet, hvem tar nærbilder av trommer, hvem følger scenen fra siden.

Kabler, strøm og forholdene utendørs

I studio ligger kablene i faste traséer, og gulvet er tørt. På en scene eller festivalplass er det motsatt. Lange kabelstrekk krysser gangveier, løse skjøter ligger i fuktig gress, og en kamera på stativ står på ujevnt underlag. Jeg har sett hele sendinger gå i svart fordi en BNC-kontakt ble trukket ut av en som gikk forbi.

Planlegg trasé, merk begge ender av hver kabel, og bruk teip eller kabelbroer der folk ferdes. Ta høyde for høstvær: regn, vind og kulde påvirker både utstyr og de som betjener det. Dekk til kameraene mellom opptak, og ha tørre klær og varme hansker til kamerateamet, ellers faller presisjonen i bildeføringen når fingrene stivner.

Strøm er neste sted det går galt. Spør alltid hvem som leverer strøm, hvor mange kurser du har, og hva som ellers henger på samme gruppe.

• Merk kabler i begge ender med nummer eller farge
• Legg kabelbroer over alle gangveier
• Test reservestrøm til kontrollrommet før publikum slippes inn

Kameraføring som glemmer at musikken har rytme

Nyhetskameraet lærer deg å holde bildet rolig og informasjonsrikt. På konsert er det rytmen som avgjør klippene. Deltakere som står stille på ett utsnitt gjennom en hel refreng, eller som zoomer fordi de kjeder seg, ødelegger flyten for den som sitter i bildemikseren.

Lytt til låten og hold utsnittet til en naturlig frase er ferdig. Gjør bevegelser langsomt og med mål, og si fra på intercom hva du er på vei til. Tenk også på dybden i bildet: musikere i forgrunnen og publikum bak gir liv, mens et flatt bilde mot en bakvegg raskt blir kjedelig.

Jeg ber deltakerne øve med en lydfil uten bilde, og telle når de ville byttet utsnitt. Etterpå sammenligner vi med hvor regissøren faktisk klipper. Forskjellen er ofte lærerik, og den lærer dem å lese musikken.

Dårlig kommunikasjon mellom scene og kontrollrom

Tekniske feil er sjelden det som stopper en live-produksjon. Det er misforståelser. Regissøren tror kamera tre har en bestemt solist, mens kamerafotografen står klar på noe helt annet. Lyset endres uten at noen i kontrollrommet har fått beskjed, og plutselig er hele bildet overeksponert.

Bruk faste uttrykk og hold intercom ryddig: ett ord per beskjed, og bekreft at du har hørt. Avtal på forhånd hvem som kan snakke når, særlig under låter. Lysdesigner, lydmikser og regissør bør ha en felles kanal eller i det minste en person som formidler mellom dem.

Etter hver produksjon samler vi hele gruppen i fem minutter og går gjennom tre ting: hva fungerte, hva stoppet oss og hva gjør vi annerledes neste gang. Det høres enkelt ut, men det er her mest læring skjer.

• Bruk korte, faste uttrykk på intercom
• Bekreft hver beskjed med et kort svar
• Samle teamet etter sending og skriv ned tre forbedringer

Å glemme reservene og planen for det som kan gå galt

Alle som har jobbet med live, har opplevd at noe faller ut: en kamerabatteri som tar slutt, en mikrofon som krasjer i feedback, en lysrigg som mister signal. Feilen deltakere gjør, er å bygge en plan som bare fungerer når alt går bra.

Lag en enkel liste over de fem mest sannsynlige feilene og hva du gjør i hvert tilfelle. Ha ekstra batterier, ekstra kabler og et reservekamera i beredskap, selv om det bare står på en vogn bak kontrollrommet. Bestem også hvem som tar avgjørelser hvis noe stopper: ofte er det regissøren, men på mindre produksjoner kan det være teknisk ansvarlig.

Øv på feil under kurset. Vi trekker ut en kabel eller slår av en monitor midt i en øvelse, slik at du kjenner hvordan det er å handle rolig når noe skjer.