Hvor mange lys trenger et nyhetsbord egentlig?
Marte Lunde
5 min lesetid
Spørsmålet kommer oftest fra nye deltakere: hvor mange lamper skal til for å lyssette et bord og en intervjukrok? Her er svaret, med tall og eksempler fra studio.
Spørsmålet vi får oftest
På nesten hvert kurs kommer det samme spørsmålet i løpet av første dag: hvor mange lys trenger jeg for å få et nyhetsbord til å se riktig ut? Svaret er kortere enn mange tror, og det overrasker folk hver gang. Tre lyskilder holder langt, så lenge de står riktig og har samme fargetemperatur.
Jeg er Marte, og jeg har stått bak kamera i nyhetssendinger lenge nok til å se hva som faktisk betyr noe for bildet. Det er sjelden antall lamper. Det er vinkel, avstand og hva lyset gjør med ansiktet. Et oppsett med tre godt plasserte lys slår ti lamper som står der de fikk plass.
I denne artikkelen går jeg gjennom det grunnleggende oppsettet vi bruker i øvelsene, og hvorfor vi starter enkelt før vi bygger videre mot intervjuer og konsertscener.
Tre-punkts lys: nøkkel, fyll og motlys
Grunnoppsettet består av nøkkellys, fyllys og motlys. Nøkkellyset er det sterkeste og gir bildet retning. Det settes cirka førti-fem grader til siden for presentatoren og litt over øyehøyde, slik at skyggene faller naturlig under nese og hake uten å bli harde.
Fyllyset står på motsatt side og er svakere. Det myker opp skyggene som nøkkellyset lager, men skal ikke fjerne dem helt. Et ansikt uten skygge ser flatt ut på skjermen. Motlyset står bak og over presentatoren og trekker en tynn lyskant rundt hodet og skuldrene, slik at personen løsner fra bakgrunnen.
Når deltakerne har bygget dette én gang med egne hender, forstår de hva hvert lys gjør. Da blir det lett å feilsøke senere, fordi de vet hvilket lys som er ansvarlig når noe ser galt ut.
- Nøkkellys: sterkest, side og litt over øyehøyde
- Fyllys: svakere, motsatt side, myker skyggene
- Motlys: bak og over, gir kant og dybde
Fargetemperatur: den feilen alle gjør først
Det som ødelegger flest første forsøk, er ikke for få lys, men blandede lyskilder. Setter du en lampe på femtifemhundre kelvin ved siden av en på tretusen, får ansiktet en side som ser blåaktig ut og en som ser gul ut. Kameraet kan bare hvitbalansere mot én verdi.
Derfor starter vi hver øvelse med å bestemme temperaturen for hele settet. I studio velger vi som regel dagslys, rundt femtifemhundre kelvin, og dekker for vinduer som slipper inn annet lys. Sen høstkveld er dette ekstra viktig, for dagslyset skifter fort og sendingen kan starte i blått lys og slutte i mørke.
Sjekk alltid lampene mot hverandre med kameraet før du justerer noe annet. Et hvitt ark holdt foran presentatoren avslører forskjellene med én gang, og det tar under et minutt.
Fra nyhetsbord til intervju
Et intervju krever to personer i bildet, og da dobles ikke bare lysbehovet, det endres. Hver person trenger sitt eget nøkkellys, men begge lysene må ha samme styrke og vinkel, ellers ser den ene mer dominerende ut enn den andre. Vi bruker ofte ett felles motlys som dekker begge stolene.
En vanlig feil er å plassere intervjuobjektet nær en lys bakgrunn. Kameraet stiller inn på bakgrunnen, og ansiktet blir mørkt. Flytt personen lenger frem, senk bakgrunnslyset eller bruk en mørkere flate bak. Kontrasten mellom ansikt og bakgrunn skal være tydelig, men ikke dramatisk.
I øvelsene lar vi deltakerne bygge to oppsett etter hverandre med samme utstyr. Forskjellen i bildet gjør mer for forståelsen enn noen forklaring jeg kan gi.
- Like sterke nøkkellys til begge personene
- Unngå lys bakgrunn rett bak intervjuobjektet
- Ett felles motlys kan dekke to stoler
Scene og konsert: andre regler, samme tankegang
På scenen endrer rammene seg. Lysene henger høyere, avstandene er større og fargene skifter underveis. Likevel er tankegangen den samme: bestem hvor hovedlyset kommer fra, hold ansiktene lesbare for kameraet og unngå at mikrofonstativ og utstyr kaster skygger på artisten.
Scenelys er ofte designet for publikum i salen, ikke for kamera. Det gir fine farger for øyet, men kan gi sterke kontraster og røde ansikter i bildet. Her må kameraførerne og lysfolket snakke sammen før sendingen, gjerne ved å gå gjennom lysskiftene låt for låt.
Derfor tar vi festival- og konsertmodulen sent i kurset. Først når deltakerne behersker studiolyset, kan de vurdere hva et scenelys gjør med bildet og hva de kan be om å få justert.
Slik øver du før kurset
Du trenger ikke eget utstyr for å komme i gang. Ta en lampe, et hvitt ark og en venn som vil sitte stille i fem minutter. Flytt lampen rundt ansiktet og se hvordan skyggene endrer seg. Filmer med telefonen og sammenlign bildene, og du har lært mer om lysvinkel enn en time med teori gir.
Prøv også å blande dagslys fra et vindu med en vanlig lampe, og legg merke til hvordan hudtonen skifter. Denne erfaringen gjør fargetemperatur konkret lenge før du møter begrepet i kurset. Skriv gjerne ned hva du ser, så har du noe å spørre om første dag.
Det viktigste er å se på bildet, ikke bare på rommet. Lys oppfører seg annerledes gjennom en linse, og øyet lures lett.
- Én lampe, ett hvitt ark, én modell
- Filmer samme person fra ulike lysvinkler
- Bland dagslys og lampelys og se forskjellen
Svaret på spørsmålet er altså ikke et tall, men en rekkefølge: velg fargetemperatur først, sett nøkkellyset, legg til fyll og motlys, og sjekk i kameraet. Tre lamper holder til nyhetsbordet, og samme tankegang bærer deg videre til intervjuer og scener. Kom med nysgjerrighet og et par spørsmål, så bygger vi oppsettet sammen i studio.