briefcorva
Blogg Lys og pris

Hva lyssetting for studio og scene koster, og hva som styrer prisen

Marte Lunde

5 min lesetid

Et ærlig blikk på hva et lysoppsett for nyhetsbord, intervju eller konsertscene faktisk koster, og hvilke valg som gjør regningen større eller mindre.

Hva lyssetting for studio og scene koster, og hva som styrer prisen

Spørsmålet kommer før alle andre

Når nye deltakere begynner hos oss, er det nesten alltid ett spørsmål som kommer tidlig: hva koster det egentlig å lyssette et studio? Svaret er at det ikke finnes ett tall. Et nyhetsbord med to personer og et enkelt intervjuhjørne er et helt annet prosjekt enn en konsertscene med flere farger, røyk og skiftende vinkler. Som instruktør i kamera ser jeg lyset fra kameraets side, og jeg ser raskt når et oppsett er dyrt av feil grunner.

I denne teksten går jeg gjennom det som faktisk driver prisen, i den rekkefølgen vi snakker om det i studio. Jeg oppgir ikke faste kronebeløp for utstyr, for de svinger med leverandør og sesong. Til gjengjeld får du en måte å tenke på som gjør at du kan lese et tilbud og forstå hvor pengene går.

Antall lyskilder og hva de skal gjøre

Den første prisdriveren er antall lamper. Et enkelt oppsett til ett intervju bygger på nøkkellys, fyllys og et baklys som skiller personen fra bakgrunnen. Det er tre lamper, og for mange nyhetsbord er det et fornuftig utgangspunkt. Når du legger til flere personer, flere vinkler og en bakgrunn som skal ha eget lys, vokser antallet raskt.

Det som ofte glemmes, er at hver lampe trenger stativ, kabel, strømuttak og en som kan flytte og justere den. Selve lampen er sjelden hele regningen. Jo flere kilder du har, desto lenger tid tar det å rigge, rette og sjekke før sending, og den tiden må noen betale for, enten i penger eller i egen innsats.

  • Enkelt intervju: nøkkellys, fyllys og baklys
  • Nyhetsbord: flere lamper, jevnt lys på alle
  • Konsertscene: mange kilder og kontroll på hver

Kvaliteten på lyset og fargetemperaturen

Den andre driveren er hvor godt lyset lar seg styre. Billige lamper kan gi grønnstikk, ujevn farge fra lampe til lampe eller flimmer i bildet. Da bruker du mer tid i etterkant, eller du lever med et bilde som aldri blir helt rent. Lamper med stabil fargetemperatur og dimming uten flimmer koster mer, men sparer mye uro.

Vi øver på dette i kurset: å måle og sette fargetemperaturen likt på alle kilder, og å se forskjellen på dagslys fra et vindu og kunstig lys. Mange blir overrasket over hvor mye et enkelt vindu kan ødelegge et ellers godt oppsett midt på dagen, særlig nå på senhøsten når lyset skifter raskt.

Studio eller scene: ulike regnestykker

I et fast studio kan du investere en gang og bruke oppsettet om og om igjen. Lampene henger, kablene ligger ryddig, og du kjenner rommet. Her lønner det seg å kjøpe godt, for utstyret får mange timer. Prisen fordeles over mange sendinger, og du bruker mindre tid på å rigge hver gang.

På scene er det motsatt. Du kommer til et rom du ikke kjenner, med en takhøyde og en strømforsyning du ikke har valgt. Da koster transport, ekstra kabel og reservekilder mer enn du tror. Mange leier lys til enkeltarrangementer, og det er ofte det riktige valget til du vet hvor ofte du faktisk trenger det.

Tid, kompetanse og det som ikke står på fakturaen

Den tredje driveren er den du ikke ser på en utstyrsliste: hvem som setter opp lyset. En erfaren lysperson bruker kortere tid og gjør færre feil, og kan gjøre en rimelig lampe bedre enn en uerfaren bruker en dyr. Derfor bruker vi kursdagene på å la deltakerne bygge oppsett selv, med Ole Kristian Haugen ved siden av, heller enn å vise ferdige løsninger.

Husk også strøm og sikkerhet. Mange lamper på samme krets kan utløse sikringer, og det er en kostnad du må planlegge for i et eldre lokale. Hvis du er usikker, er det billigere å spørre først enn å bytte ut utstyr etterpå.

  • Rigging og justering tar tid før sending
  • Strømkapasitet i lokalet må sjekkes
  • Reservelamper hindrer stopp midt i sendingen

Slik tenker du når du skal sette et budsjett

Start med hva sendingen skal vise, ikke med hva du kan kjøpe. Skriv ned antall personer, vinkler og om oppsettet skal stå fast. Velg så et minimum som gir godt, jevnt lys, og legg til først når du ser et konkret behov i bildet. Det er mye billigere å utvide enn å bytte ut feil innkjøp.

Be gjerne om hjelp til å lese et tilbud. Spør hva som er inkludert av stativ, kabel og dimming, og hva som må leies i tillegg. Og test alltid lyset på kamera før du bestemmer deg, for det som ser fint ut for øyet, ser ikke alltid likt ut på skjermen.

Prisen på lyssetting bestemmes av antall kilder, hvor godt de lar seg styre, om du jobber i fast studio eller på scene, og hvem som setter opp lyset. Begynn smått, mål resultatet på kamera og bygg ut når bildet viser at du trenger det. Da bruker du pengene der de gir mest synlig forskjell i sendingen.