Slik rigges et studio: en arbeidsdag bak kulissene

Dagen starter med en tegning, ikke med kassene

Når jeg åpner studiodøra en høstmorgen, er første jobb å se på planen for dagen. Hvor står nyhetsbordet, hvor skal kameraene stå, og hvor går kablene? Vi tegner det på et ark før noe bæres inn. En enkel skisse sparer oss for å flytte tunge stativ to ganger.

Deltakerne får ofte tegningen i hånda og skal selv finne ut hva som mangler. Noen glemmer strømfordelingen, andre glemmer at en kabel må ha slakk nok til en panorering. Det er slike feil vi vil at de gjør i øvelsen, ikke under en ekte sending.

Vi regner også baklengs fra sendestart. Hvis sendingen skal gå klokken atten, må kontrollrommet være ferdig lenge før, ikke minutter før. Den tidsplanen er like viktig som utstyrslista.

• Tegn gulvplan før du bærer inn utstyr
• Merk kamerastandpunkter med tape
• Regn baklengs fra sendestart

Kablene legges i en fast rekkefølge

Kabling er det mest undervurderte i hele oppsettet. Vi starter alltid med strøm, deretter bilde, så lyd og til slutt kommunikasjon. Når rekkefølgen er den samme hver gang, vet alle hvor de skal lete hvis noe faller ut.

Hver kabel merkes i begge ender. Det høres pedantisk ut, men i et kontrollrom med tjue like svarte ledninger er en lapp med kamera to og monitor tre verdt mer enn all erfaring. Vi bruker fargetape som er lett å lese i dårlig lys.

Kabler som krysser gangsoner dekkes eller teipes ned. Et kamera som sklir av gårde fordi noen snublet, er en feil som aldri skulle skjedd. Vi øver på å gå rundt i studio med lukkede øyne i tankene og spørre oss hvor noen kan falle.

• Strøm først, deretter bilde, lyd og kommunikasjon
• Merk begge ender av hver kabel
• Dekk eller tape kabler i gangsoner

Kameraene stilles inn før noen ser på bildet

Når stativene står, balanserer vi hodene så kameraet hverken stuper eller velter. Deretter stiller vi høyde, sjekker at panoreringen går jevnt og at bremsene holder. Det tar ti minutter per kamera, og det er ti minutter som betaler seg gjennom hele sendingen.

Så kobler vi til monitor og ser på bildet for første gang. Vi sjekker fokus mot en gjenstand på nyhetsbordet, åpner blenderen og kontrollerer at hvitbalansen stemmer mot lyset som faktisk står. Er lyset ikke ferdig, venter vi, for ellers stiller vi inn to ganger.

Deltakerne lærer å stille kameraet slik at operatøren slipper å kjempe mot det. Et velinnstilt kamera forteller operatøren at han kan konsentrere seg om utsnittet og ikke om utstyret.

Kontrollrommet bygges rundt dem som skal sitte der

Kontrollrommet rigges etter folk, ikke etter utstyr. Regissøren trenger oversikt over alle monitorer, bildemikseren må nå bryterne uten å bøye seg, og lydteknikeren skal kunne høre uten at andre snakker i øret. Vi setter stolene først og flytter utstyret rundt dem.

Intercom testes tidlig. Vi ber hver enkelt si navnet sitt og posisjonen sin, så alle vet hvem som er på linja. Dårlig kommunikasjon er en vanligere årsak til brudd enn dårlig teknikk, og det er lett å øve på.

Vi kjører en kort testsekvens: bilde fra hvert kamera, lydsjekk på hver mikrofon og et blikk på klokka. Først da erklærer vi rommet klart. Deltakerne lærer at klart betyr testet, ikke koblet.

• Sett stolene først, flytt utstyret rundt dem
• Test intercom med navn og posisjon
• Kjør testsekvens før rommet erklæres klart

Det som oftest går galt, og hvordan vi fanger det

Etter mange oppsett ser vi de samme feilene igjen: en strømkabel som ikke sitter helt inne, en monitor på feil inngang, en mikrofon med tomt batteri. Ingen av dem er alvorlige hvis de oppdages i oppsettet, men dyre hvis de dukker opp i sending.

Derfor går vi gjennom en kort sjekkliste fra start til slutt, høyt og sammen. Når to personer sier tingene høyt, fanger vi mer enn når én går gjennom i stillhet. Deltakerne får lede runden etter hvert, og det er der selvtilliten vokser.

Sene høstdager har sin egen risiko. Kalde rom gir kondens på linser og tregere batterier, og vi tar med oss det inn i planleggingen. Vi lar utstyret stå og venne seg til temperaturen før vi stiller inn.

Nedrigging hører med til faget

Etter sending er jobben ikke ferdig. Kabler rulles riktig, ikke i knuter, og legges i merkede kasser. Kameraer dekkes til og linser rengjøres. Den som rigger ned godt, gjør neste oppsett halvparten så vanskelig.

Vi bruker nedrigging til å gå gjennom dagen. Hva tok lengre tid enn planlagt? Hva ville vi gjort annerledes? Slike korte samtaler på gulvet lærer mer enn mange forklaringer.

Deltakerne forlater studio med en egen liste over det de vil huske neste gang. Det er ofte tre-fire punkter, og de er nesten alltid praktiske.